Hvilken mikrofon bør jeg velge til en live-sending?

Spørsmålet som kommer først hver gang

Når nye kursdeltakere kommer inn i studioet vårt i Halden, er det nesten alltid det samme de spør om først: hvilken mikrofon er den riktige? Svaret er at det ikke finnes én riktig mikrofon, bare en riktig mikrofon for en bestemt oppgave i en bestemt sending. Det jeg gjør i undervisningen, er å snu spørsmålet. I stedet for å starte med utstyret starter vi med situasjonen: hvor mange personer snakker, hvor mye beveger de seg, hvor mye støy er det i rommet, og hva skal synes i bildet?

Når de fire tingene er klare, blir valget langt enklere. Et nyhetsbord med to faste programledere stiller helt andre krav enn et intervju midt på en scene, og en konsert krever noe annet enn begge. Her går vi gjennom hovedsvarene slik jeg gir dem i modulen om lyd og mikrofonteknikk, med vekt på det som faktisk fungerer i en sending som går live.

Nyhetsbordet: lavalier eller bordmikrofon

Ved et nyhetsbord er lavaliermikrofonen, den lille klippmikrofonen på jakkeslaget, det vanligste valget. Den sitter fast på omtrent samme avstand fra munnen hele sendingen, så stemmen holder jevn styrke selv om programlederen snur seg mot en monitor eller blar i manuset. Ulempen er at den fanger opp klesstoff, smykker og håndbevegelser, og at plasseringen må kontrolleres hver gang.

Bordmikrofon på en liten arm gir ofte litt fyldigere lyd, men den krever at personen holder seg på plass og snakker mot mikrofonen. Den dukker også lett opp i bildet. Jeg anbefaler nybegynnere å begynne med lavalier ved nyhetsbordet og lære plasseringen godt: omtrent en håndsbredd under haken, midt på brystbenet, med kabelen litt slakk bak slik at den ikke trekker i kragen.

• Lavalier: jevn avstand til munnen, lite synlig, men følsom for klesstoff
• Bordmikrofon: fyldigere stemme, men krever at personen blir værende på plass
• Test alltid med den som skal sende, i klærne vedkommende faktisk har på seg

Scene og intervju: håndmikrofon, headset og bom

På scenen og i intervjuer med mye bevegelse bytter vi gjerne verktøy. Håndmikrofonen er enkel og tydelig for publikum, og den lar intervjuobjektet styre avstanden selv. Men den forutsetter at personen holder den riktig, og det går ofte galt hos dem som ikke er vant til det. Da er et headset tryggere, siden mikrofonen følger munnen uansett hvordan hodet vendes.

Mikrofon på bomstang over hodene gir den mest naturlige lyden i en samtale mellom flere, men krever en egen person som følger den som snakker, og den må holdes utenfor kamerabildet. I øvelsene på kurset roterer deltakerne mellom rollene, slik at alle får kjenne hvor tungt en bomstang er etter ti minutter, og hvor presis en bombetjener må være.

Plassering betyr mer enn prisen på mikrofonen

En rimelig mikrofon på riktig sted slår ofte en dyr mikrofon på feil sted. Avstand til munnen, vinkelen mot stemmen og avstand til støykilder som ventilasjon, monitorer og publikum avgjør mer enn modellnavnet. En enkel regel jeg gir deltakerne, er at når avstanden til kilden halveres, blir stemmen tydelig sterkere i forhold til romstøyen, så det lønner seg å komme nær.

Det andre jeg ber dem passe på, er plopp og hvesing. Mikrofonen bør stå litt til siden for munnen, ikke rett foran, slik at pustelyder fra p og b ikke gir smell i opptaket. Vindhette eller popfilter hjelper, men plasseringen gjør størsteparten av jobben. Alt dette kan prøves på noen minutter før sending, og det er tid godt brukt.

• Kom så nær kilden som bildet tillater
• Plasser mikrofonen litt til siden for munnen, ikke rett foran
• Hold kabler unna strømkabler for å unngå brum

Miksing av stemmer og musikk underveis

Når mikrofonene er valgt og plassert, begynner miksejobben. I en live-sending må stemmene ligge stabilt over musikken, og musikken skal helst trekkes ned litt når noen begynner å snakke og opp igjen når de er ferdige. Jeg lærer deltakerne å starte med stemmene alene, sette et fornuftig nivå, og først deretter legge inn musikk og andre kilder rundt.

Et nyttig triks er å lytte i hodetelefoner mens du kontrollerer nivåene på mikserpulten, og så av og til sjekke i høyttaler, siden de to gir ulikt inntrykk. Når mer enn én mikrofon er åpen, skrur vi ned de som ikke brukes, for ellers samler romstøyen seg opp. Det er et av de første håndgrepene som skiller en rolig miks fra en rotete en.

• Sett stemmene først, legg musikken inn bakfra
• Skru ned mikrofoner som ikke er i bruk
• Lytt både i hodetelefoner og i høyttaler

Slik tester du før sending

Før hver øvelse går vi gjennom samme rutine. Alle mikrofoner prøves med den som skal bruke dem, batterier i trådløse sendere kontrolleres, og vi lytter etter knitring, brum og tap av signal. Så ber vi hver person si noen setninger i vanlig taleføre, ikke ved å telle, siden det gir et mer riktig bilde av nivåene.

Til slutt avtaler vi hva som skjer hvis en mikrofon faller ut midt i sendingen: hvem sier fra, hvem bytter, og hva sendes imens. Slike avtaler tar to minutter og sparer mye stress. Lyd er den delen av en sending publikum husker først hvis den går galt, så den fortjener en fast sjekkliste hver gang, ikke bare når man har god tid.