Hva lyd og mikrofonteknikk koster, og hva som styrer prisen
Magnus Berg
5 min lesetid
En gjennomgang av hva som gjør lydoppsettet til en live-sending dyrt eller billig: mikrofontype, antall kanaler, kabling og tiden som går med til øving og miksing.
Prisen starter med antall stemmer
Når noen spør meg hva lyd koster i en live-sending, svarer jeg alltid med et spørsmål: hvor mange stemmer skal samtidig inn i miksen? En programleder ved et nyhetsbord er én ting. Fire gjester rundt et bord, en musiker og en leder som snakker i øret på alle er noe helt annet. Hver ekstra kilde krever en mikrofon, en kabel, en kanal på mikseren og et sted i miksen der den ikke går i veien for de andre.
Det er ikke bare utstyret som vokser. Hver kanal må justeres, testes og lyttes til, og det tar tid selv om hver enkelt jobb er liten. Jeg ser ofte at nybegynnere planlegger utstyrslisten først og regner tiden til slutt. Det er motsatt av hva som holder seg best over tid, fordi timene ofte koster mer enn selve mikrofonene.
- Antall kilder som skal være åpne samtidig
- Om stemmene sitter fast eller beveger seg
- Om det skal spilles musikk i samme sending
Mikrofonvalg: mer enn bare pris per stykk
En mikrofon på nyhetsbordet kan være en liten lavalier som festes på jakkeslaget, eller en bordmikrofon på arm. Lavalieren er billig og praktisk, men tar lett opp tekstilstøy og krever et sender- og mottakersett hvis personen skal bevege seg. Armmikrofonen gir ofte renere lyd i studio, men er synlig i bildet og krever at den som snakker holder seg på plass.
På scene bruker vi gjerne dynamiske mikrofoner, fordi de tåler høye lydnivåer og plukker opp mindre av omgivelsene. Kondensatormikrofoner gir mer detalj, men er mer følsomme for tilbakekobling. Prisforskjellen mellom typene er sjelden det avgjørende. Det som driver kostnaden er at feil valg gir ekstra arbeid i miksen, og noen ganger må mikrofonen byttes midt i en prøve.
- Lavalier: diskret, men følsom for støy fra klær
- Dynamisk: robust og stabil på scene
- Kondensator: detaljrik, men krever kontrollerte rom
Trådløst eller kablet
Trådløse systemer er det som oftest tar størst del av budsjettet. Hver kanal trenger sender, mottaker, antenner og frekvenser som ikke kolliderer med andre systemer i bygget. I et studio med mange trådløse kanaler må noen koordinere frekvensene, og det er et eget fag som krever øvelse.
Kablet er enklere og billigere, men bytter penger mot bevegelsesfrihet. Kabler må legges slik at de ikke blir snublefeller eller kommer i veien for kameraet som skal bevege seg gjennom rommet. Jeg anbefaler kablet så langt det går, og trådløst der det faktisk trengs. Når vi øver i kurset, starter vi med kablet oppsett, slik at du forstår signalveien før du legger en radiolenke oppå den.
- Trådløst gir frihet, men krever frekvensplanlegging
- Kablet er stabilt og rimeligere per kanal
- Reservebatterier og reservekabler hører med i regnestykket
Rommet bestemmer hvor mye du må rette opp
Et rom med harde flater gir ekko og etterklang som ingen mikrofon fjerner helt. Da må du enten dempe rommet med tepper, paneler og gardiner, eller flytte mikrofonene nærmere kilden. Begge deler koster, i penger eller i valgmuligheter. Et studio som allerede er dempet gir mer lyd for pengene fra første dag.
Støy fra ventilasjon, lysarmaturer og utstyr i rommet er en annen post. Jeg har sett produksjoner bruke en halv dag på å finne en summing som viste seg å komme fra en dimmer. Slik feilsøking regnes sjelden med i budsjettet, men den spiser av tiden. Ta en lyttetur i rommet før du bestemmer noe annet, og ta med deg hodetelefoner.
- Etterklang tar du enten bort med demping eller med nærmere mikrofon
- Ventilasjon og dimmere skaper uventet støy
- En lyttetur i rommet før planleggingen sparer timer
Miksing og tid under sending
Selve miksingen er den delen som blir minst synlig i en regning, men som gir størst forskjell i sluttresultatet. Å holde stemmer jevne, unngå at musikken overdøver programlederen og reagere når noen plutselig snakker høyere krever en person som følger med hele tiden. I en liten sending kan én person gjøre alt. I en større trenger du minst en til som styrer mikrofonene mens den andre følger hovedmiksen.
Øving er den skjulte kostnaden. En live-sending kan ikke tas om igjen, så du bør gå gjennom hele rekkefølgen minst en gang med alle på plass. Planlegg tid til dette. Den som hopper over prøven, betaler ofte med feil i sendingen, og de feilene hører tilskuerne lettere enn de ser dem.
- Én mikser kan dekke en liten sending
- Større produksjoner trenger en ekstra person på mikrofonene
- Avsett tid til full gjennomgang før sending
Slik regner du et realistisk budsjett
Start med å telle kildene og sette opp en enkel signalvei: mikrofon, kabel eller sender, mikser, utgang. Skriv ved siden av hva som er eid og hva som må leies eller lånes. Legg deretter til tid for oppsett, lydprøve og nedrigging, og regn med at alt tar lenger enn du tror første gang.
Til slutt, sett av en liten reserve til småting som ikke var planlagt: en ekstra kabel, batterier, en mikrofonstativ til. Disse små postene er ofte det som skiller en rolig sending fra en stresset en. I kurset går vi gjennom nøyaktig denne øvelsen, slik at du kan lage et anslag for din egen produksjon uten å gjette.
- Tell kilder og tegn signalveien først
- Skill mellom utstyr du har og utstyr du må skaffe
- Sett av en liten reserve til det uforutsette
Prisen på lyd i en live-sending styres av få ting: hvor mange stemmer, hvilke mikrofoner, om de er trådløse, hvordan rommet høres ut og hvor mye tid som settes av til øving og miksing. Bruker du penger på de riktige stedene, trenger du ikke dyrt utstyr for å få en ren og stabil sending. Begynn med å telle kildene, og bygg derfra.